Kvinnens valg

I Gambia har de fleste kvinner ingen valg når det gjelder ekteskap. Endringer er på vei gjennom ungdommen, som begynner å få utdannelse, men det er fortsatt alt for mange som ikke får utdannelse, blir fraskilt eller blir enke i meget ung alder. Jeg ble fortalt om en ung egenrådig kvinne, Fatou (vi kaller henne det). Hun var nylig blitt enke med 4 barn. Den eldste gikk i 1. klasse. De 2 minste var tvillinger. Innen deres stamme var normen slik at hvis mannen døde måtte hun gifte seg med mannens eldste bror. Dette ville hun ikke. I Gambia bor de fleste i storfamilier og hennes valg resulterte i at hun ble forvist. En venninne låner henne husvære nå. Begge bor i hus som er i en utrolig dårlig forfatning. Det er ikke godt å forestille seg dette uten å ha sett det selv. Fatou er en av de nye kvinnene på markedet. Jeg bestemte meg for å bli bedre kjent med henne og venninnen, og spurte om å få bli med hjem. Fatou har ingen til å hjelpe seg. Etter reglene skal hun ikke forlate huset før 4 måneder og 10 dager etter ektemannens død. Dette kan hun heller ikke overholde da tvillingene er konstant syke og hun må prøve å skaffe penger til litt mat. ”Husarresten” er et preventiv mot at hun blir gravid, og det ikke kan bevises at det er avdøde mann som er faren. Venninnen var tydelig gravid med sitt 6. barn. Ved forrige graviditet hadde hun oppsøkt en marabou (heksedoktor) for å abortere, men det hadde ikke ført fram. Hun er 3. kone til mannen, som bor 2 dager hos hver av ektefellene sine. Som regel får hun tilsvarende 20 norske kroner til livsopphold etter hvert besøk. Hun fortalte at det ikke var noe annet alternativ, da hennes far bestemte at hun skulle gifte seg. De fleste har det på denne måten, og jeg måtte spørre hvorfor vi aldri ser at de er lei seg, da de ler og vitser med hverandre hele tiden. Hun svarte; ”Hva har det for seg å sitte og gråte. Vi har ingen valg”. Det gjorde utrolig inntrykk. En gambisk jente, med respekt for seg selv, går aldri ut for å more seg. Der er det andre normer når det gjelder guttene. Venninnen fortalte videre at dersom hun hadde økonomi til å bruke preventiver, hadde hun gjort det uten å fortelle mannen om det. Hun ville også flyttet fra ham med det samme, dersom hun hadde et alternativ til det livet hun levde nå. Mange hadde likevel ikke tort å flytte, fordi en kvinne ikke skal være ugift. Hvis du som kvinne bor alene, blir du å betegne som prostituert. Dersom du dør ugift risikerer du at ingen vil begrave deg. Det siste gjelder mennene også. Barna blir ofte de mest lidende når mor må inngå nytt ekteskap. Den nye ektemannen vil gjerne ikke ta ansvar for tidligere barn og mor må kjempe deres kamp mot ektemannen, hans koner og familie, eller de sendes vekk til morens familie eller venner - som verken har lyst eller økonomi til å ta vare på dem.